If at first you don't succeed, skydiving is not for you..

Jepp det stemmer, jeg har ENDELIG hoppa i fallskjerm, og det var den beste følelsen i verden! 11000 fot pur glede, med 40 sekunders fritt fall! Og på toppen av det hele nesten gratis! (dvs litt over 1000kr, men sammenligna med Norge, og med tanke på utsikten, tror jeg det var en god deal!) Instruktøren min hadde hoppa nesten 14000 ganger, så jeg følte meg i rimelig trygge hender. For ja, livet mitt lå nemlig i hans hender i 5min, bortsett fra de to minuttene jeg fikk styre selv, som for øvrig var fantastisk morsomt! Ikke mye skriving denne gangen, tenkte bare kjappe meg og poste noen bilder for de som vil se, før ferien starter, for jeg skal nemlig ikke tilbake på skolen før 2.april!! JIPPI. Og pga dyrt internett hjemme er det umulig å laste opp bilder der...

Ser meget idyllisk ut...men dette var sånn det føltes:

Nå skal jeg hjem og møte Benedicte om en time som kommer HELT fra Moss/Ås for å besøke meg. Juhuu! Har også onkel Geir og Edvard på besøk, og neste uke kommer resten av familien, så her blir det full fest i ferien! Men først har jeg noen oppgaver å skrive ferdig som setter en liten demper på stemningen..

Lions Head

På søndag fant vi ut at det var på tide å komme seg opp det første fjellet på planen av fjell å komme seg opp i løpet av tiden i Cape Town. Lions Head er 669m høyt, med en forferdelig spiss og bratt topp! Turen opp tar ikke mer en ca en time, og det var Cathrine, Sarah, en forferdelig støl Marte og Luciano (en annen Sør Afrikaner) som tok turen for å se solnedgangen. Vi begynte å gå kl 18 og var oppe 5 min før solen forsvant, så det var godt planlagt (selv om planen var å gå mye tidligere, MEN taxisjåføren skulle komme "just now", så da er det bare å smøre seg med tålmmodighet da!). Leggene mine er ikke helt gode om dagen, men bortsett fra det var det en fantastisk tur! Mye klatring mot slutten, men da føltes det desto bedre å nå toppen!! Solnedgangen var fantasisk, og da var det bare å begynne turen ned så fort som mulig før det ble bekmørkt. Vi rakk akkurat å komme oss ned det bratteste og verste partiet for det ble fullstending mørkt. Skal ikke se bort i fra at vi hadde befunnet oss der oppe enda, hadde det ikke vært for lommelykten vi fikk låne av taxisjåføren! Men da har vi lært. Det er også veldig populært å ta med seg vin og snacks opp på toppen, det vi hadde var mitt eple og mine nøtter, pluss vann! Så det kan også forbedres. Kan dog ikke helt se for meg meg selv på vei ned fjellet etter å ha gjort unna en flaske vin.. Menmen, yolo, som det så fint heter!

"Det er helt opp dit vi skal jaa....."

Verdens fineste by?

Totsiens!

SHAWCO - make a difference

På Universitetet er det utrolig mange "societies" vi kan melde oss inn i. Og de har virkelig alt, fra kristne kor til Mountain and ski club. Foreløpig er jeg med i Wine and cultural society, som består av vinsmaking, mye sosialt og ikke minst gratis vin! Det står i ganske stor kontrast til den andre jeg er medlem av, nemlig SHAWCO.

Student's health and welfare centers organisation (Shawco) - er en fantasisk organisasjon som vi studenter er så heldig å kunne involvere oss i! Senterene befinner seg litt utenfor Cape Town i fattige områder, der mange av barna er oppvokst i townships. Det er steder alle barn kan komme etter skoletid, der de blir undervist og får leke med barn fra andre skoler i området, og får litt snacks etter endt dag. Jeg valgte mandag fordi det passer best med min timeplan, men det er frivillige der mandag-lørdag, hvor de lærer forskjellige fag de ulike dagene. Senteret kan også fungere som et slags tilfluktssted for barna, da noen kanskje ikke har det så bra hjemme og vil komme seg vekk litt. Vi har ikke selv vært borti noen triste historier enda, men vi vet at flere av barna mest sannsynlig opplever vold og misbruk i hjemmet.

Jeg jobber hver mandag ettermiddag 2-3 timer som frivillig, noe som innebærer at jeg tar bussen til Kensington som er en av forstadene Shawco har sine sentere. Der er jeg sammen med andre frivillige, og vi er 3stk som er lærere for 4.klassinger i matte og engelsk. Hvilken aldersgruppe man har, varierer. Det kan være alt fra små barn til 18åringer. Jeg valgte de mindre, og ble plassert i 4.klasse Har kun vært der tre ganger, men det er så moro og givende! Vel, det skal sies at å holde styr på gærne 4 klassinger er en utfordring, men allikevel så godt å vite at vi kan hjelpe til! Det skal være 20min matte, ut og leke, og 20 min engelsk, men det skjer jo aldri. Brått har det gått 40min med matte, vi rusher ut, og så inn igjen for 5 min engelsk..Men som lederne sier; det viktigste er at barna koser seg! Alt akademisk de lærer er mer et pluss!

Litt fotballsparking!

To av de nydelige jentene i klassen!

Tiden flyr når man har det moro...

...eller når man er stuck på lesesalen med et tonn skolearbeid som ingen ende vil ta!

Ja, da tenkte jeg det var på tide med en aldri så liten oppdatering, ettersom jeg snart har månedsjubileum som ikke-eksisterende blogger. Tror det er trygt å si jeg ikke blir den neste fotballfrue.. Tingen er at det ikke skjer så alt for mye spennende om dagen, men skal alltids klare å grave frem noe fra den siste måneden. Og det slo meg også det at selv om hverdagen her ikke er så interessant i mine øyne, kan det jo være noen der ute som gjerne vil høre litt om hva jeg bedriver dagene med.

Jeg begynner endelig å komme inn i den afrikanske rytmen, og forstår at ting ikke er så presist og effektivt som i vårt fedreland. Nå skal det sies jeg fikk mer enn nok øvelse på Bali, og "afrikatid" er i grunn akkurat det samme fenomenet. Har lært at "just now" slettes ikke betyr hvert øyeblikk.. Det kan være alt fra 5min til i morgen om du vil, etter som når det passer. Godt å lære litt av hvert slikt for å unngå forvirring. Det er også mye annet rart ved dette landet, som at bl.a. trafikklys kalles for roboter. Det skal også sies at var ganske forvirrende i begynnelsen.. "Gå til høyre ved den neste roboten" - jeg fant ingen robot.. Andre fenomener som kan virke heller merkelig for oss utenforstående er at det kun selges vin i butikk (så her hadde du likt deg mamma!), du må på polet for å få tak i øl, cider, eller hva annet du måtte ønske.  Men det har vel en så enkel forklaring som at dette er et vinland, som for øvrig er helt fantastisk. Og en flaske vin på butikken (eller en 3liter) behøver ikke koste mer enn 10-30kr, så det kan vi leve med. Ellers har det blitt helt normalt at jeg kjøper elektrisitet til huset når jeg står i kassa på Pick'n'pay for å betale for melken og brødet. Jada, vi tar bare med et kort, som de fyller opp med den summen vi ønsker, og så taster jeg inn en kode på "strømmaskinen" vår, og vips har vi masse strøm å bruke igjen! (heldigvis ikke dyrt da, vi bruker nok maks 60kr hver i mnd). Det er internett som er en pain in the ass når det gjelder å ta alle pengene mine.. Derav mine dårlige bloggvaner, ettersom jeg prøver å gjøre mer fornuftige ting på skolen (bortsett fra akkurat nå da...).

Okei, tror bare jeg kjører et bildedryss fra litt av hva som har skjedd i det siste, selv om de fleste av dere sikkert har sett det på facebook!

Samsung leverer sakene! Runda 50 levler med Super Jewel Quest x antall ganger!

Da har jeg endelig vært i selve sentrum av Cape Town hele to ganger! Byen er for øvrig utrolig flott!

Vi dro på akvarium!

Kun laget av colakasser! - utrolig kult

Det har seg nemlig sånn at vi har fått noen ufrivillige husdyr på besøk i ny og ne. Her er det rotta Rasmus som har tatt seg til rette i søpla som slippes ut i det fri igjen. Jeg holdt meg i bakgrunnen, mens den tøffe gjengen gikk for å gjennomføre oppdraget et stykke nedover gata. Cathrine valgte å ta med en kost for anledningen, for hva om Rasmus valgte å angripe??! Vi har også to gekkoer kalt Rigmor og Raymond som liker å holde oss med selskap! For ikke å glemme maurene.... og sist men ikke minst gjessene. For noen bråkete dyr. Blir vekka hver dag av en grusom lyd som høres ut som om noen ikke får start på bilen... ajajaj. Utrolig hva man blir vant med!

The badass crew

Hadde en fantastisk braai (grilling) i ekte Sør Afrikansk stil - med bildedeling og kos med Garden Route gjengen (som blir et eget innlegg senere, når jeg føler for det)

Dro på fest og traff blant annet en Sør Afrikaner, John! Han inviterte oss hjem til seg og trykka oss alle sammen bak i bilen og vi dro dit og drakk vin og te, også i ekte Sør Afrikansk stil! Ble stoppet av politiet på et tidspunkt. Konstabelen spurte bare om vi hadde festet ferdig nå? og ba oss kjøre pent... 

John har forresten tatt oss med på litt av hvert. Han og en gruppe andre samles hver onsdag for å lage mat til et slags suppekjøkken, som egentlig består av å dra til en parkeringsplass i Wynberg hvor de hjemløse som vet om de, kommer og får mat. Vi ble med forrige onsdag, og det var både hyggelig og veldig interessant. Vi traff noen svært hyggelige (og fulle) hjemløse mennesker, som var meget takknemlige. Warren - en av disse folkene er leder av the 26'ers, som for øvrig er en stor, beryktet dopgjeng. Alle gjengene i område har tall som navn, der det finnes "mye verre" enn dopgjengen. Du har drap, voldtekt...Alle har sitt eget system, og det er ikke et sted du går nedover gatene alene!! Skolearbeid satte en stopper for å dra dit i går igjen, men det er definitivt noe jeg vil gjenta! 

Kokkelerer!

Det var jammen et tivoli på parkeringsplassen denne onsdagen, så vi dro dit etterpå, og spiste og kjørte karuseller som alle barn må! Litt annerledes enn hjemme med masse forskjellige matboder, og kulturelle ting, så det var mye fint å titte på, og var også et svært boklager der hvor man kunne kjøpe gamle bøker for kgpris, så det kunne bi en meget billig affære. Vår amerikanske Sarah fant til sin store glede Nelson Mandelas "A long walk to freedom", som jeg også forhåpentligvis får lest en gang!

Kom oss også endelig på stranden for andre gang! Denne gangen tok vi toget til Muizenberg som er ca en halvtime unna! Her er det mange surfere, og de har verdens kuleste fargerike hus på stranden! (se albionroad.tumblr.com, for bilder av det! Cathrine sin blogg).

Så nydelig!

Vi dro på familiemiddag med hele gjengen! Endte med å spise i baren, men helt toppers det! Å være 12 stk (to utenom familien) på en fredagskveld viste seg å være litt vanskeligere med tanke på å få bord enn vi trodde...

På lørdag dro vi på den beryktende HOLI ONE colour festival, som arrangertes for første gang i Sør Afrika. Den har ikke vært i så mange land enda. Den kommer opprinnelig fra India der det er en religiøs, symbolsk greie. Her var det mer Tryvann i russetiden - med fargepulver... Festivalen varte fra 12-22, vi kom inn etter 1,5 time i kø rundt kl 17 og ble til det var over! Vanvittig kult. Alle hadde kjøpt 5 poser med ulikt farget pulver, og da vi åpnet første posen tenkte alle; wow, så fargerike og fine vi blir! Men jeg tror jeg skal la bildene tale for seg... vi ble bare ekle og møkkete, og jeg er så takknemlig for at taxisjåføren faktisk lot oss sitte på hjem!

Nedtelling hver hele time for å kaste pulver på hverandre og i været. Slik så det ut fra utsiden. (fra innsiden føltes det for øvrig akkurat slikt ut. Du ser ingenting, og må holde pusten, men gud hvor morsomt!

En kø av hvitkledde mennesker, i ganske greie omgivelser!

Fargerike og fine!

Semi-fargerike, semi-møkkete!

Neglelakk for anledningen!

Dette oppsummerer hvordan det ikke bare så ut gjennom kameralinsa, men også øynenne mine.
Takk gud for solbriller!

Ikke mitt stolteste øyeblikk, men her endte altså ferden!

Før....

Etter...

Skole er i kapittel for seg selv - og i dag kjøpte jeg min første kaffe, og det burde si sitt for de som kjenner meg, ettersom jeg slettes ikke liker kaffe. Men det var nødvendig! Nå er det en massiv innspurt i 1,5 uke, før (nesten) hele Rygge inntar verdens beste by i tre puljer!

I dag regner det forresten også.. Ikke moro, men kjente litt på følelsen av å være hjemme (i Bergen) og det var hyggelig i ca 1 sek. Har til og med på bukse på skolen i dag... Fant ut at kalde, våte lår og air condition ikke er den beste kombinasjonen! Så ja, det er litt synd på meg.

Totsiens!
(Ja, har lært noen gloser på Afrikaans.. Tusen takk er for øvrig "Buy a donky", men skrives på det kjedelige måten: Baie Dankie!)